Dramatiske maidager i 2002 for Vardø

Gaten mellom tunnelen og rådhuset begynner å fylles opp med vardæværinger og presse. Folk tok seg fri fra jobb og skoler for å vise sin mening.

Idag er det kystaksjonen som har inntatt barikadene. Men for 23 år siden reiste hele Vardøs befolkning seg i raseri, og bystyret la ned sine verv. Daværende kommunalminister Erna Solberg sendte sin statssekretær, Morten Meyer, for å true vardøværingene til lydighet. For det er ulovlig å frafalle sine offentlige verv.

Av Svein Hågensen

Hele fiskeindustrien i kommunen var raknet gjennom konkurser og staten ville gjennomføre massive nedlaggelser av offentlige arbeidsplasser i lokalsamfunnet. Kommunen hadde mistet nær 500 arbeidsplasser i løpet av 15 år. Nå sto flyplassen, Norges Bank, Vardø Radio, fiskerikontoret, Sivilforsvaret og andre for tur.

To tøffe jenter. Tove Ovesen (tv) sto i spissen for aksjonen og Torild Olsen dekket saken for NRK.

Da var det en dame, Tove Ovesen, som plantet bena fast i bakken og sa at nå fikk det pinadø holde. Hun ledet Folkeaksjonen for Vardø og fikk hele kommunen med seg i en protestaksjon som fikk oppmerksomhet langt utover Norges grenser. Den eneste i regjeringskvartalet som hadde en viss forståelse for Vardøs situasjon, var daværende Statsminister Kjell Magne Bondevik. Men heller ikke han mente at Vardøs aksjonsform var riktig. Hovedstadsavisene var i sine skriverier svært så lunkne.

En unik situasjon

Gjennom et historisk bystyremøte som ble lagt til grendehuset i Kiberg, skulle bystyret stemme over det «uhørte» forslaget om å legge ned sine verv i protest mot nedleggelse av offetlige arbeidsplasser. Lokale, regionale og riksmedier var møtt frem. Dette var sprengstoff, for det var ventet at bystyret ville vedta forslaget. Formannskapet hadde allerede uka før gått enstemmig inn for det. En unik politisk situasjon der David talte Goliat midt imot. Selv var jeg som journalist fra Østhavet, travelt opptatt med å oversette til en finsk journalist om hva som skjedde under møtet, samtidig som jeg hadde direkte kontakt på mobilen med en svensk hovedstadsavis, jeg tror det var «Dagens nyheter». Det var blikkstille i det overfylte lokalet da ordfører Rolf E. Mortensen la frem forslaget om nedleggelse av bystyret. Forslaget ble vedtatt mot en stemme, og idet ordfører banket igjennom saken smalt blitsregnet og jubelen sto i taket fra rundt 300 publikumere. Samtlige bystyremedlemmer forlot drmed sine plasser. Det utenkelige hadde skjedd Saken ble til og med kommentert i kinesiske medier.

Talte Erna midt imot

Dette var noe daværende kommunalminister Erna Solberg ikke ville finne seg i. Hun sendte sin statssekretær Morten Meyer og Fylkesmannen i Finnmark til Vardø, for å tvinge uregjerlige vardøværinger til lydighet. Solberg sa forøvrig i den forbindelse at vardøværingene måtte finne seg noe annet å gjøre når fiskeindustrien var konkurs. Og det på en bitteliten øy ute i Barentshavet?

Statens representanter: Fylkesmann Gunnar Kjønnøy, statssekretær Morten Meyer og en ansatt i Kommunaldepartementet i møte med representanter for Vardø kommune.

Hit, men ikke lenger. Ved tunnelåpningenn ble bilen med de offisielle besøkende stoppet.De måtte gå gjennom folkemengden og frem til rådhuset.

Det var da Tove Ovesen satte igang. Hun laget plakater og hengte opp rundt om. Hun agiterte og manet til generalstreik og demonstrasjon mot statssekretæren når han kom. Nærmere tusen mennesker møtte opp og stoppet bilen med statssekretæren ved tunnelåpningen. Morten Meyer måtte gå spissrotgange gjennom folkemengden frem til rådhuset.

Folket fulgte etter og ville trenge seg inn i rådhuset Folket ville stå sammen med sin ordfører.. Der ble imidlertid dørene låst, slik at bare journalister kom inn.

Tilbake til normalen etterhvert

Morten Meyer la på møtet frem kommunaldepartementets krav ovenfor kommunen. Han talte for døve ører og måtte reise tilbake til Oslo med uforrettet sak.

I kulissene jobbet Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Rolf Einar Mortensen iherdig, i denne tida, for å få på plass et best mulig resultat for Vardø av situasjonen. Det endte med at nedleggelse av offentlige arbeidsplasser ble stilt i bero mens man søkte å finne nye. Bystyret kom etterhvert i virksomhet igjen. Men det er ingen tvil om at vardøværingene hadde blitt lagt merke til blant folket i maktens korridorer i Oslo.

Et lite poeng i denne saken var forøvrig at en gruppe fra Stortingets samferdselskomite var på befaring på flyplassen i Vardø like etter dete. Da de var ferdige, kjørte Stig Biekola hele gruppa inn til Vadsø i en maxitaxi. Han sørget for å kjøre med høyrehjulene utenfor asfalten på deler av strekningen. Komitemedlemmene fant da fort ut at veien måtte oppgraderes før de kunne tenke på å legge ned flyplassen.

Alle ville ha et ord med i laget- Det var jo fremtiden til disse det handlet om.

Men det var ikke slutt med det.

Høsten 2004 satte Frelsesarmeen og Røde Kors lokalt i gang en aksjon for å samle inn penger til vanskeligstilte familier i Vardø. Også denne aksjonen vakte stor oppmerksomhet. Totalt kom det inn 260.000 kroner fra hele landet. Pengene skullebrukes til å kjøpe mat og sosialkontoret og hjemmehjelpkontoret fikk oppgaven med å kjøre ut matpakker til de som trengte det. Det var også andre ting som kom inn. Bl.a. kom det inn 150 poser kaffe fra et større firma iTtromsø til aksjonen.

Dette var velkomsten vardøværingene ga Fiskeriminister Svein Ludvigsen da han kom til Vardø

Så, i juli 2005 var det klart for åpning av Vardø som Finnmarks tusenårs sted. Av alle var det Fiskeriminister Svein Ludvigsen som hadde fått oppgaven med å åpne tusenårsstedet. Igjen raslet vardøværingene med sablene. Man kunne vel ikke fått en mer upopulær statsråd til dette arrangementet. Ludvigsen ble beskyldt for å stå bak så store strukturendringer i fiskerinærings.at det i praksis var umulig for endel fiskerisamfunn på finnmarkskysten å komme på bena igjen.