Nikolai Antonisen – En hverdagshelt


Bildet viser RS10 Christiania på havna i Vardø. Den var identisk med de to andre skøytene Nikolai Anthonisen førte.
 
I Hamningberg står det en bauta over den fantastiske redningsdåden som ble utført der. Bautaen er reist til minne om den fantastiske redningsdåden som ble utført der i 1894, da i alt 36 mennesker ble reddet av redningsskøyta «Colin Archer».
 
Svein Hågensen
 
Denne redningsaksjonen gjorde at redningssaken ble kjent over hele landet, og førte til at Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning raskt fikk utbredelse over store deler av landet.
Men den som er glemt i dag, er mannen som sto for redningsaksjonen utenfor Hamningberg, redningsselskapets første skøytefører, Nikolai Anthonisen. På hans grav på Vardø gamle kirkegård står en enslig minnestøtte med følgende iskripsjon:.
 
Her hviler fyrvokter Nikolai Anthonisen Det norske redningsselskabs første skøytefører Død på sjøen
den 9.1.1907.50 år gammel For hans heltemodige og oppofrende redningsarbeide reiste venner ham dette minnesmerke.
 
 
Fikk kongens fortjenstmedalje

Da storm fra nordøst satte flere fartøyer i havsnød ved Hamningberg, gikk «Colin Archer» ut fra Vardø og klarte å redde 36 mennesker. Anthonisens erfaring som sjømann og skøyteseiler var avgjørende for det vellykkede resultatet. Denne redningsaksjonen gjorde Nikolai Anthonisen landskjent. Han fikk mye heder og i Vardø ble han båret på gullstol. Redningsselskapet tilkjente han og resten av mannskapet et ekstra gratiale. Anthonisen var i audiens på slottet og mottok Kongens fortenestmedalje i sølv av 1. grad av kong Oscar II.
 
 
Minnebautaen i Hamningberg over redningsdåden i 1894.

Da han sluttet i Redningsselskapet i 1897 fikk han Redningsselskapets medalje. Dette hadde blitt diskutert årene før, men da mente flertallet på generalmøtet at det han gjorde ved Hamningberg bare var det han var forpliktet til som skøytefører. Medaljen var også for innsatsen han hadde gjort som fører av skøytene RS 5 «Liv» og RS 10 «Christiania». «Liv» ble senere ombygget til fergetrafikk og gikk i mange år mellom Jakobsnes og Kirkenes, frem til veien til Jakobsnes ble bygget. Den ble da eid og ført av vardøværingen Rolf Eriksen, sønn av Rasmus Eriksen (Små Rasmus) som da var bosatt på Jakobsnes.)
 
Etter at han sluttet i redningsselskapet, begynte Nikolai Anthonisen å arbeide som fyrvokter på det nye fyret ute på Hornøya. Den 9, januar 1907 omkom han sammen med en ung gutt fra Vardø da sjekta hans ble tatt av en brottsjø like ved Hornøya.Dragsuget førte begge to utover i sjøen. Det er ikke kjent hvem denne unggutten var.
Nikolai ble bare 50 år gammel og etterlot seg kone og fire barn, to sønner og to døtre. Enka, Amalie, flyttet tilbake til hjemtraktene i Brunlanes sammen med de fire barna. Nikolai selv var født i Brunlanes kommune, nå en del av Larvik.
 

Det var i sin tid faren til Bjørn Bangsund, Mikael, som gjorde meg oppmerksom på gravstenen på kirkegården. Han mente at vi burde gjøre det til en liten tradisjon og  legge ned en bloms ved graven. Det kan jo passe å gjøre det på datoen 7. juni, som jo trdisjonelt har vært redningselskapets da.
Vi som var unger i 1950-årene kan huske at redningselskapets dag og Sangens og musikkens dag var på samme dato. Sangerne og musikerne gikk i tog og det ble samlet inn penger til redningsselskapet. Noen unger var så heldige og fikk ri på hester mens de samlet inn penger med store håver.