Tilbake til Vardø etter to år i isødet
 
 
For 151 år siden kom mannskapet fra den østerisk-ungarske nordpolekspedisjon inn til Vardø, etter over to år i isødet. For 20 år siden var en gruppe fra det daværende keiserdømmet i Vardø for å feire denne tilbakekomsten.

 
Av Svein Hågensen

 
 
Det var den 3. september 1874 at den russiske ishavsskuta «Saint Nikolai» seilte inn på Vardø havn, med de 23 overlevende sjøfolkene fra det forente keiserdømmet i Sentral Europa (Otto krisch døde av tuberkolose og ble begravet på Franz Josef Land). Da hadde de vært borte fra sivilisasjonen i over 800 dager. Fra telegrafen i Vardø kunne nå ekspedisjonslederne Karl Weyprecht og Julius von Payer sende ut telegrammer som fortalte at ekspedisjonen var kommet tilbake i god behold.

 
Frøs fast i isen
 
Ekspedisjonen startet ut fra Bremerhaven i Tyskland, der «Admiral Tegetthoff» var bygget. Derfra gikk turen til Tromsø for å ta om bord en kjentmann, ishavsskipperen Elling Carlsen. Den 12. juli 1872 startet så den lange reisen fra Tromsø og opp til arktiske farvann. Litt usikkert, men sansynligvis var skipet også inne i Vardø for å ta om bord mer kull. «Admiral Tegetthoff» var en tremastret skonnert på 220 tonn. Den var rundt 38,5 meter lang og utstyrt med en 100 hesters dampmaskin.
Formålet med ekspedisjonen var primært å finne Nordostpassasjen. Et sekundært mål var å komme til Nordpolen. Men allerede i slutten av august frøs skipet fast i isen ved nordvestkysten av Novaja Semlja. Ismassene dro skipet med nordvestover til de støtte på ukjent land. Folkene om bord begynte å utforske dette landet, som de raskt oppdaget at besto av en rekke øyer. De ga navn til de forskjellige øyene og kalte hele øygruppen opp etter den østeriksk-ungarske keiseren, Franz Josef.

 
Tok seg sørover
 
 
Skipet var fanget i isen og det var små muligheter for besetningen å håpe på noen form for unnsetning. I nær to år oppholdt mannskapet seg ved skipet. Men utpå vårparten, i mai 1874, bestemte ekspedisjonslederen, Karl Weyprecht, at de skulle forsøke å ta seg sørover ved hjelp av sleder og småbåter. Den 14. august nådde de endelig åpent farvann og kunne ta båtene i bruk. Ikke lenge etter ble de oppdaget av mannskapet på den russiske ishavsskuta «Saint Nikolai» med skipper Fjodor Voronin, ved kysten av Novaja Semlja. Det var ikke store båten, men de ble tatt godt imot og traktert etter alle kunstens regler. Russerne satte straks kursen mot Vardø, som var det mest sentrale stedet på den tida.

 
Savnet kvinnelig selskap
 
Ankomsten kom nok litt bardus på vardøværingene. Men mannskapet ble nå innlosjert på Hansens Hotell. Det lå der hvor Haugenstua kafe ligger i dag. Senere ble hele mannskapet innbudt til middag både hos Brodtkorbfamilien og hos festningskommandanten.
Karene fra «Admiral Tegetthoff» fortalte senere at det de savnet mest der oppe i isødet var kvinnelig selskap.
- Da vi kom til Vardø og fikk se mange vakre kvinner, da skjønte vi at vi var kommet tilbake til sivilisasjonen. Men karene følte seg også litt forlegne, for damene forlangte at de måtte kle av seg de røffe ishavsklærne og bade.
- Og der sto vi i bare grovt ullundertøy som vi hadde skiftet på oss den 20, mai, ble det sagt.

 
Hjemreisen ble en jubeltur
 
 
Hjemreisen fra Vardø, nedover norskekysten og over land til Wien, ble en triumfferd uten like for mennene som hadde oppholdt seg i det arktiske landet i over to år.
På det nærmeste var de bare om lag 900 km. fra Nordpolen.
Ved fremkomsten i Wien ble de møtt av en folkemasse på tusener og ekspedisjonslederne ble dekorert av keiseren.
For de øvrige besetningsmedlemmene ble det nå å reise videre til sine hjemsteder, der de kunne hvile ut etter strabasene, og fortelle familiene om sine opplevelser.
Av hele besetningen på 24 kom for øvrig hele tolv fra adtriaterhavskysten, fra Istria og Dalmatia i det nåværende Kroatia.

 
Etterkommerne feiret tilbakekomsten
 
Den 2. september  2013 satte trettitre personer hverandre stevne i Vardø for å minnes redningen av polarekspedisjonen. De kom fra Østerrike, Ungarn, Tsjekkia, Kroatia og Russland.
 
 
Formålet med møtet var å være tilstede på 139-års dagen for ekspedisjonens ankomst til Vardø.
Lederen for gruppa, fortalte at det var vennskapsforeningene mellom Norge og de berørte landene som sto for arrangementet.
- Vi har arbeidet i over ett år nå, for å få dette til. Og alt har vært på frivillig basis, men vi må jo også trekke fram ordfører Lasse Haughom her i Vardø. Uten ham hadde det nok blitt vanskeligere.
Arrangementet besto av et seminar over to dager, mens den tredje og siste dagen her ble benyttet til å besøke Vardøs severdigheter og en tur til Hamningberg.

 
Ble kjent med forfedrenes historie
 
I tillegg til medlemmene i vennskapsforeningene var også etterkommere av sjøfolkene tilstede. Blant annet søskenparet Melinda og Igor Kostelac fra Istriaregionen i kroatia.
 Adras Kepes fra Tsjekia kunne fortelle en del om sin tipp-oldefar Julius Kepes som var ekspedisjonens lege. Det sies at det for en stor del var Kepes’ fortjeneste at så mange overlevde tiden oppe i nord.
Det vakte litt munterhet blant seminardeltakerne da Adras Kepes fortalte at tipoldefaren brukte rødvin til å kurerer depresjoner blant besetningsmedlemmene.
 
 
For søskenparet Kostelac var det en stor opplevelse å få se stedet der deres tippoldefar kom tilbake til sivilisasjonen.
- Dette er en reise og en opplevelse vi ikke kunne drømt om, uten vår tilhørighet til nordpolekspedisjonen, fortalte Melinda Kostelac. Hun er utdannet bildekunstner og en kjent person i sitt hjemland. Broren Igor er datamann og interesserer seg sterkt for universets mysterier. På bildet ser vi Melinda og broren trakterer pianoet i Vardø kirke.

 
Også russiske kadetter deltok
 
Den første dagen under seminaret ble brukt til å trekke de store historiske linjene i Habsburgdynastiet og keiserriket Østerike-Ungarn. På denne tiden hørte også Kroatia og Tsjekkia inn under dette. Ungarns ambasadør til Norge, Geza Jeszenszky, som også er historieprofessor, holdt et svært godt og informativt foredrag om keiserrikets utvikling på 17-1800 tallet.
 
 
Tilstede ved seminaret var også en kvinnelig overstyrmann og fire kadetter fra Voronin Arctic Marine Institute i Arkhangelsk. Deres tilstedeværelse var begrunnet i at instituttet har navn etter den russiske ishavsskipperen, Fjodor Voronin, som reddet ekspedisjonsmedlemmene ved Novaja Semlja. Kadettene fortalte i sine innlegg om utviklingen av pomorhandelen, sett fra et russisk ståsted.

 
Ga minnetavle til Vardøs innbyggere
 
 
På seminarets andre dag fikk deltakerne anledning til å stifte et nærmere bekjentskap med de forskjellige ekspedisjonsmedlemmene. Sammenkomsten i Vardø ble avsluttet med en økumenisk gudstjeneste i Vardø kirke. Der fikk også Vardøs innbyggere overrakt en tavle med Inskripsjonen «The Austro-Hungarian North Pole Expedisjon», samt navnene til alle ekspedisjonsmedlemmene. Midt i tavlen er det et en kobberrelieff med kart over Franz Josef Land og skipet «Admiral Tegellhoff». Ordfører Lasse Haughom som tok imot gaven lovte at den ville finne sin plass på et egnet sted i byen. Tavlen står nå på sørveggen av Info-bygget på Dampskipskaia.
 

 Ordfører Lasse Haughom her sammen med lederen for gruppen, Gabor Molnar (t.v.) og Ungarns ambasadør til Norge, Geza Jeszenszky

 

 

 
 
 
 
 
 

 

 

 

  

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 
 
 
Tilbake til hovedsiden